Vi trenger en nasjonal strategi for rusforebygging som samordner innsatsen lokalt og nasjonalt. Et eget organ kan ha ansvar for å følge opp programmet, spre kunnskap og inspirere til lik innsats over hele landet. 

Tidlig innsats er nøkkelen til å forebygge at små problemer vokser seg store. Skoler, barnevern og politi må ha nok ressurser til å følge opp barn og unge som viser risikoadferd.  

Politiets rolle i forebygging må være tydelig, både når det gjelder å bygge tillit i ungdomsmiljøer og å avdekke salg og bruk av narkotika. Samtidig må vi sikre at informasjonsutveksling mellom offentlige etater fungerer godt, slik at ingen barn faller mellom stolene fordi tjenestene ikke jobber sammen.  

Flere unge bør få muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomisk bakgrunn, og vi må satse på alternative reaksjonsformer for unge som sliter med rus. 

Kunnskap er en viktig del av forebyggingsarbeidet, men informasjon alene er ikke nok. Mange ungdommer får sitt første møte med rusmidler gjennom sosiale medier, hvor feilinformasjon og myter spres raskt. Vi må derfor sørge for at de får tilgang til riktig og balansert kunnskap. Norge har allerede gode tiltak på plass, som SLT-samarbeidet mellom kommuner og politi, og dette bør styrkes ytterligere. 

Frivillige ildsjeler gjør en uvurderlig jobb med å skape trygge lokalmiljøer og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Disse må få den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Samarbeid mellom lokale foreninger, skoler, politi og helsevesen er avgjørende for å lykkes. Foreldre spiller en viktig rolle som forebyggere. Tydelige og trygge foreldre er av de viktigste beskyttende faktorene når det gjelder forebygging av rusproblemer.  

I skolene bør vi satse på miljøarbeidere, helsesykepleiere og andre voksne ressurspersoner som kan følge opp elever utenom undervisningen. Samtidig er det viktig at vi gir ungdom flere muligheter til å oppleve mestring, både i skolen og på fritiden.

Vi bør bygge videre på det vi vet fungerer!